↑ Tilbake til Prosjekter

Vikingprosjektet

Konseptets grunntanke

Ved å sette opp et historisk skuespill i musikalens form om den viktige hjørnesteinsbedriften, håper vi å oppnå at nåtidens ungdom og nye generasjoner vil få et innblikk i industrihistorien som ligger i Askim.

Ved å gi røtter og tilhørighet, vil våre unge askiminger bli stolt av sin by og forhåpentligvis få en identitet som fører til at de unge ønsker å bli i byen og på den måten være med på å bygge Askim-samfunnet videre.

Videre er vår grunntanke at musikalen vil bli askimingenes egen musikal, en musikal de er stolte av, med musikk de kjenner igjen og vil nynne på. Enda en grunn til å være stolt av hvor man kommer fra. Stolthet og identitet gir trivsel, arbeidsplasser og inntekter – ikke minst kulturelt vil det føre til enda flere kunstuttrykk i vårt distrikt som vil øke bevisstheten hos våre innbyggere, politikere og bevilgende myndigheter om hvor viktig kulturen er i et samfunn.

Videre er vår grunntanke at musikalen – eller deler av den – kan brukes av amatører, kulturskoler, korps, sangkor, skoler og barnehager i vårt distrikt for å fortelle den viktige industrihistorien i Askim, i tillegg til å gi dem god musikk å spille, og gode tekster å synge og danse etter.

Askim kulturforum ønsker at musikalen får så høy profesjonell kvalitet, at vårt arbeid kan være til inspirasjon andre steder i landet. Norsk industri kjennetegnes ved voldsom utbygging i mellomkrigstiden, stor oppgang etter siste verdenskrig, før mangel på arbeidskraft, utbygging av sosiale goder, dyrtid og ikke minst konkurranse fra utlandet, førte til problemer og nedlegging av industriarbeidsplasser. Dette førte til at utenlandske konsern kjøpte opp norske bedrifter fordi konsesjonsloven på 80-tallet ikke var god nok.

Det er altså en kjent historie som vi viser i ”Svidd Gummi” og derfor har temaet like stor aktualitet i Skien (Union) som på Rjukan (Hydro), i Oslo (Akers Mek. og Freia) som gruvesamfunnene nordpå eller de ensidige industristedene på vestlandet, for å nevne noen eksempler.

Hvordan uttrykket bygges opp

Med erfaring fra flere tilsvarende musikkdramatiske oppsetninger på bl.a. Rjukan og Sunndalsøra (”Kraft”, ”Lady Arbuthnott”. ”Marispelet”) – der nettopp stedets egenartede historie utgjør grunnlaget for teaterfortellingen – ønsker sceneinstruktør Pål Øverland å ta i bruk teatrets ”urvirkemidler”. Det handler om både tekst og musikk, men først og fremst om mennesker. Noe av det som interesserer ham mest er møtet mellom kunstnere og fagfolk som lever av sine fag og de mange som elsker å være med på å skape teater i seg selv. I dette skjæringspunktet bobler det av liv og skapende energi. Med en slik energi på plass ser han for seg mulighetene for å skape store, totale scenebilder hvor menneskene er de vesentligste sceniske elementene.

Det er ikke det storslagne scenografiske uttrykket han søker. Det er de enkle og fattbare teatrale metaforer som er det vesentlige for ham. Helt siden han debuterte i 1982 har Øverland vært påvirket av storheten i gresk dramatikk, lekenheten hos Shakespeare og klarheten hos Brecht. Samtidig har Øverland i sin profesjonelle karriere vært opptatt av moderne tysk teater koblet med poesi. I ”Svidd Gummi” blir det vesentlig å belyse det ”lille” menneskets livskraft, men også dets sårbarhet. Ikke minst når det blir stilt overfor politiske og økonomiske krefter og ditto utfordringer. Spørsmålet blir hvordan enkeltmennesket og samfunnet det lever i evner å omstille seg. Det å belyse de store linjene som, med eller mot vår vilje, preger våre liv vil være det viktigste i denne oppsetningen.

Rent formalt betyr dette at han vil etterstrebe et rent og enkelt uttrykk muliggjort av en funksjonell og mest mulig spartansk scenografi. Bruk av audio-visuelle virkemidler og lys vil ha stor betydning.

Koreografisk vil forestillingen veksle mellom større tablåer og tette, intense scener med få medvirkende, men hele tiden vil ”samfunnet” være til stede – som et gresk kor. Dette vil stille store krav til de medvirkendes disiplin, evner og medvirkende kreativitet. På lang sikt vil dette forhåpentlig også innebære en positiv læreprosess for de medvirkende amatørene. Erfaringsmessig har det vist seg at det å være med i en slik prosess har en stor betydning for videre valg og utvikling. Det er ikke noe mål i seg selv å gjøre alle askiminger til teaterarbeidere, men at de medvirkende får et innblikk i hvordan kreativitet kan komme til nytte i nær sagt enhver fase i livet, ethvert yrke; det er et mål i seg selv!

Vår historiske forestilling er en musikal der vi får et innblikk i fabrikkjentenes hverdag i glede, sorg, slit og med et stort ansvar for mann og barn i hjemmet, både i krig og fred. Askim Gummivarefabrik var på 30-tallet Norges største kvinnearbeidsplass, og var en foregangsbedrift når det gjaldt kvinners rettigheter i arbeidslivet og norsk arbeiderkamp generelt.

Vi beskriver også den store utviklingen etter krigen der 2.300 mennesker jobbet på ”Gummi`n” på 70-og 80-tallet, med arbeidsinnvandringen fra Jugoslavia, Thailand, India og flere land i Europa og ikke minst fra hele Norge. Kulturelt har dette betydd enormt mye for Askim, da mange av innvandrerne giftet seg med Askim-jenter, og ble her.

Dette bygges opp gjennom en kjærlighetshistorie mellom fabrikkjenta Marie, som er enslig mor, og som forelsker seg i ingeniørsønnen Halvor som har sommerjobb på fabrikken (”alle” hadde sommerjobb på fabrikken i Askim).

De kan få hverandre hvis Marie adopterer bort datteren, Anne. Marie nekter, hun føler seg forrådt og flykter til Sverige med barnet. Hun får jobb på Gislaved gummivarefabrikk. Halvor svikter henne, og lever med dette sviket gjennom hele livet mens han er med og bygger opp fabrikken. Samtidig utvikles han som menneske, og han prøver å finne Marie, men mislykkes.

Da fabrikken nedlegges av svensk (Nivis) og tysk kapital (Continental) i 1991, møter Halvor økonomisjefen i Nivis. Det er Anne. Halvor møter sitt gamle svik og ser seg selv som den overlegne og usikre mannen han en gang var. Han ydmyker seg, men Anne forlater ham sammen med nedleggelsen av fabrikken – Halvors livsverk.

Når siste dekk blir bygget og scenen legges i stillhet og mørke, kommer en skikkelse inn og gjennom salen. Det er Marie. Hun tar Halvor i hånden og sammen går de ut av salen.

Vi ønsker altså å fortelle denne historien med urfremføring av en musikal med nyskrevet musikk av Guttorm Guttormsen, sang, replikker og dans i tillegg til flere kulturelle uttrykk – både i og utenfor kulturhuset – av resten av kulturlivet i indre Østfold.

 

Kunstnerisk målsetting

Å sette opp en nyskrevet musikal, er en stor kunstnerisk utfordring. Først og fremst fordi nyskrevet musikk skal føre til nye opplevelser, gjenkjennelse og glede.

Å skrive en libretto over en så nær fortid, krever også mye. Ikke minst må handlingen være historisk korrekt, samtidig som den kunstneriske friheten tillater en fiktiv handling der musikalens sjanger må komme til sin rett.

Det kunstneriske målet er at amatører skal få noe å strekke seg etter ved å samarbeide med profesjonelle aktører. Derfor har vi valgt å satse på profesjonelle kunstnere til libretto, musikk, regi, koreografi, kostymer, scenografi, musikalsk leder, musikere, kostymer – og skuespillere i hovedrollene.

Vårt mål er at ”Svidd Gummi” kunstnerisk blir på høyde med de beste musikaler som settes opp i Norge i dag med sang og dans og skuespill. Ved å satse på topp kvalitet hele veien, er vårt kunstneriske mål at ”Svidd Gummi” vil gi publikum en god kulturopplevelse og samtidig fortelle noe av vår bys industrihistorie.

Askim kulturforum ønsker og utforske musikalens muligheter i et industrihistorisk spel. Så vidt vi vet er ikke dette gjort tidligere.

Vi ønsker å se hvor mye vi kan presse inn i musikal-sjangeren samtidig med de historiske fakta. Vi vil utforske om vi kan beholde farten, gløden, raseriet, sviket og vemodet i den indre konstruerte kjærlighetshistorien, og samtidig fortelle den ytre dokumentariske historien om fabrikkens liv, vekst og nedleggelse, med alt hva det førte til for menneskene i hele indre Østfold og ikke minst for selve byen Askim.

Ved å ha profesjonelle skuespillere i hovedrollene, i tillegg til indre Østfolds rike sang- og musikkliv – og ikke minst det store dansemiljøet i distriktet – vil vi utforske og få erfaring med et slikt samarbeid. Denne lærdommen kan vi bruke senere i andre oppsetninger innenfor alle kulturuttrykk i Askim kulturhus.

Ikke minst får vi en viktig erfaring når vi finner ut hvor stor oppsetning vårt kulturhus kan romme.

Vi vil også erfare hvor mye vår industrihistorie betyr ved å se hvor mye kommunen og Østfold fylke er villige til å gå inn med økonomisk, og gjennom å se hvor stor entusiasme det er blant askimingene med et så stort prosjekt.

Ikke minst vil vi utforske og erfare og hvor godt vi kan samarbeide innenfor kulturlivet i Askim.


Musikalen Svidd Gummi

Svidd Gummi er en del av Vikingprosjektet som Askim Kulturforum iverksatte i 2007 ved gründeren Rosa da Silva som også er prosjektleder.

Hele prosjektet har til hensikt å forene befolkningen på tvers av generasjoner ved å fortelle historien til Viking Askim Gummivarefabrikk som var det pulserende sentrum i Indre Østfold fra 1920-1991.

Medvirkende

 

Rosa da Silva

Ide og Prosjektetleder

 

 

 

Kari Middelthon

Manusforfatter

 

 

 

 

 

Guttorm Guttormsen

Komponist

 

 

 

Pål Øverland

Regissør/kunsteriskleder

 

 

 

 

 

Ketil Gudim

Koreograf

 

 

 

Trond Lindheim

Musikalsk leder

 

 

 

 

 

Mette Østby

Repetitør/Korleder

 

 

 

Mette Jacobsen

Kostymedesigner